Rene Descartes ble født i Frankrike i 1596. I 1604 sendte Descartes' far ham til det kongelige kollegium i den lille byen La Flèche, nord for Touraine. Dette var grunnlagt av Henrik IV av Frankrike og ble ledet av jesuittene. La Flèche ble en av de fornemste skolene i Europa og her ble Descartes frem til 1612. De siste årene studerte han logikk, filosofi og matematikk. Deretter avla han eksamen i juss i Poitiers. Som student så han at mange av argumentene som ble brukt av de ulike autoritetene han studerte, var ugyldige, og ofte visste han ikke hva han skulle tro. Han forteller selv at han gikk inn i hæren for å fullføre utdannelsen sin.
Descartes reiste vidt omkring i Europa som soldat, men opplevde ikke krigshandlinger. Reisene lærte ham at menneskenes verden var enda mer mangfoldig og full av motsetninger enn bøkenes verden. Han ble besatt av spørsmålet om det var noe vi kunne være sikre på, noe vi kunne vite med sikkerhet.
Descartes slo seg ned i Holland som var det land i Europa med best utviklet ytringsfrihet, og her begynte han å undersøke grunnlaget for menneskets tenkning, undersøkelser knyttet til filosofi, matematikk og vitenskap.
I sine siste 20 år, fra 1629 til 1649, skrev han en rekke fremragende arbeider. Innen filosofien var det særlig to som fikk stor betydning: Om metoden fra 1637, og Meditasjoner fra 1641. Descartes var en av de første vitenskapsmenn som utga arbeidene sine på sitt eget språk, fransk. Han utga forøvrig også flere latinske arbeider, bl a Principia philosophiae (1644). Dette verket kom ut i en fransk oversettelse i 1647 med et forord rettet til dronning Christina av Sverige.
I 1649 inviterte dronning Christina av Sverige ham til Stockholm som sin lærer i filosofi. Det heter seg at vinterklimaet og tidlige undervisningstimer ved slottet i Stockholm gikk ut over filosofens helse. Uansett utviklet han lungebetennelse og døde i Stockholm i 1650. Descartes ble også gravlagt der, men kroppen ble senere overført til Paris. Ikke lenge etter hans død konverterte dronning Christina til katolisismen, og abdiserte fra sin posisjon som dronning i det lutherske Sverige.
Hodeskallen som ligger sammen med levningene i kirken i St. Germaine-des-Près i Paris, er nesten helt sikkert ikke Descartes sin. Det er trolig at en kaptein i den svenske vaktstyrken som var tilstede da levningene ble gravet opp, fjernet hodeskallen og erstattet den med en annen. Hodeskallen ble solgt flere ganger før den til slutt ble plassert i Musée de l'Homme i Palais de Chaillot.
Descartes reiste vidt omkring i Europa som soldat, men opplevde ikke krigshandlinger. Reisene lærte ham at menneskenes verden var enda mer mangfoldig og full av motsetninger enn bøkenes verden. Han ble besatt av spørsmålet om det var noe vi kunne være sikre på, noe vi kunne vite med sikkerhet.
Descartes slo seg ned i Holland som var det land i Europa med best utviklet ytringsfrihet, og her begynte han å undersøke grunnlaget for menneskets tenkning, undersøkelser knyttet til filosofi, matematikk og vitenskap.
I sine siste 20 år, fra 1629 til 1649, skrev han en rekke fremragende arbeider. Innen filosofien var det særlig to som fikk stor betydning: Om metoden fra 1637, og Meditasjoner fra 1641. Descartes var en av de første vitenskapsmenn som utga arbeidene sine på sitt eget språk, fransk. Han utga forøvrig også flere latinske arbeider, bl a Principia philosophiae (1644). Dette verket kom ut i en fransk oversettelse i 1647 med et forord rettet til dronning Christina av Sverige.
I 1649 inviterte dronning Christina av Sverige ham til Stockholm som sin lærer i filosofi. Det heter seg at vinterklimaet og tidlige undervisningstimer ved slottet i Stockholm gikk ut over filosofens helse. Uansett utviklet han lungebetennelse og døde i Stockholm i 1650. Descartes ble også gravlagt der, men kroppen ble senere overført til Paris. Ikke lenge etter hans død konverterte dronning Christina til katolisismen, og abdiserte fra sin posisjon som dronning i det lutherske Sverige.
Hodeskallen som ligger sammen med levningene i kirken i St. Germaine-des-Près i Paris, er nesten helt sikkert ikke Descartes sin. Det er trolig at en kaptein i den svenske vaktstyrken som var tilstede da levningene ble gravet opp, fjernet hodeskallen og erstattet den med en annen. Hodeskallen ble solgt flere ganger før den til slutt ble plassert i Musée de l'Homme i Palais de Chaillot.
1 kommentar:
SHTeinBRa!!
skrevve nokk ja. bør vær 6. det her.
Legg inn en kommentar